3.4 #Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten

Statsansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt.

Kommentarer:
Prinsippene om åpenhet og innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter at allmennheten får innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Som vi har påpekt under punkt 3 om åpenhet, må spørsmålet om adgang til å gi opplysninger til allmennheten også ses i sammenheng med plikten til å rapportere internt om uheldige forhold i virksomheten og lojalitetsplikten.
Erfaringer fra Norge og andre land viser at selv om varsling blir applaudert i offentligheten og regnes som en samfunnsnyttig innsats, kan det for varsleren selv innebære en stor belastning, ikke minst i forhold til kolleger og overordnede. Arbeidsmiljøloven har egne regler som sikrer retten til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, og et forbud mot gjengjeldelse mot den som varsler i samsvar med lovens regler. Disse reglene er ment å styrke varslervernet.
Arbeidstaker som varsler i samsvar med virksomhetens interne regler for varsling, vil alltid ha varslet forsvarlig. Det samme gjelder der varslingen skjer til offentlige myndigheter, for eksempel til tilsyn eller politi.
Varslingen bør være motivert ut fra et ønske om å rette opp de kritikkverdige forholdene, opplyse innbyggerne om kritikkverdige forhold og derigjennom fremme brukernes, virksomhetens eller samfunnets interesser. Før en ansatt varsler offentlig, er det tre forhold som bør vurderes nøye:
For det første, om det er grunn til å tro at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold. Dette relaterer seg både til riktigheten av de faktiske opplysningene og om de kvalifiserer som kritikkverdige, lovstridige eller lignende. Kravet til arbeidstakerens aktsomhet vil avhenge av vedkommendes stilling, faglige kompetanse, om saken haster og hva slags opplysninger det er tale om.
For det andre, om det er mulig eller hensiktsmessig å varsle internt, til offentlig tilsyns- eller kontrollmyndighet eller til politiet. Det er imidlertid ikke i alle situasjoner mulig å gå til overordnet først eller på annen måte varsle internt. Dette kan enten gjelde der det kritikkverdige forholdet enten gjelder ledelsen, eller der det er grunn til å tro at varsling kan medføre gjengjeldelser.
For det tredje, om forholdene det varsles om har allmenn interesse. Det stilles ikke strenge krav til allmenn interesse, men jo sterkere berettiget interesse allmennheten har i å få vite om forholdene, desto mindre skal til før det er forsvarlig å varsle eksternt.
Nærmere opplysninger om kravet til forsvarlig varsling finnes i kommentarene til arbeidsmiljøloven § 2-4 og i Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for varslingsrutiner.
Vi viser også til Arbeidstilsynets retningslinjer for varsling.