{"id":136,"date":"2017-09-21T23:17:37","date_gmt":"2017-09-21T21:17:37","guid":{"rendered":"http:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/?page_id=136"},"modified":"2017-11-03T12:37:44","modified_gmt":"2017-11-03T11:37:44","slug":"retningslinjer","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/retningslinjer\/","title":{"rendered":"Etiske retningslinjer for statstjenesten"},"content":{"rendered":"

\n
Forord (klikk for \u00e5 lese)<\/div>
<\/p>\n

Forord<\/h3>\n

Etisk kvalitet p\u00e5 tjenesteyting og myndighetsut\u00f8velse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. M\u00e5let med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal v\u00e6re bevisste p\u00e5 dette. De etiske retningslinjene skal v\u00e6re av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment \u00e5 v\u00e6re generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte.<\/p>\n

Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer, som for eksempel rettferdighet, lojalitet, \u00e6rlighet, p\u00e5litelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv \u00f8nsker \u00e5 bli behandlet.<\/p>\n

Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning p\u00e5 de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene p\u00e5virker utformingen av lover og annet regelverk. Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene. Noen av de gjeldende rettsreglene er n\u00e6rmere omtalt under punktet \u201dForholdet til lov- og regelverk\u201d.<\/p>\n

Retningslinjene ble revidert i 2017.<\/p>\n

Retningslinjenes status og lokalt ansvar<\/h3>\n

Retningslinjene skal gjelde generelt for hele statstjenesten, noe som inneb\u00e6rer at alle statlige forvaltningsorganer er omfattet av disse retningslinjene. Statsforetak og andre statlige selskap og institusjoner m\u00e5 vurdere behovet for \u00e5 innf\u00f8re egne etiske retningslinjer.<\/p>\n

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter at hver enkelt virksomhet med utgangspunkt i retningslinjene videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte, og slik legger et godt grunnlag for lederes og ansattes muligheter for etisk refleksjon.<\/p>\n

Den enkelte virksomhet m\u00e5 vurdere behovet for \u00e5 supplere med egne retningslinjer tilpasset den enkelte virksomhets behov.<\/p>\n

Hensynet til de ansatte og ivaretakelsen av et godt arbeidsmilj\u00f8, er omtalt under flere av retningslinjene. Det er viktig at de ansatte blir sikret en faglig og personlig utvikling og at det tas hensyn til den enkeltes behov ved organisering av arbeidet. Hensynet til de ansatte vil fremg\u00e5 av virksomhetens personalpolitikk, men den enkelte virksomhet m\u00e5 ogs\u00e5 kunne supplere de generelle etiske retningslinjene p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medf\u00f8rer ikke egne sanksjoner, men brudd p\u00e5 f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne f\u00f8re til at et vedtak blir ugyldig. En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bed\u00f8mt som en tjenestefors\u00f8mmelse, og kan f\u00f8re til tjenestelige reaksjoner. Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 grove at de f\u00f8rer til p\u00e5tale og straffereaksjoner. Klare brudd p\u00e5 lovbestemmelser vil normalt ogs\u00e5 v\u00e6re brudd p\u00e5 allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer.<\/p>\n

Selv om en tjenestelig handling eller unnlatelse ikke medf\u00f8rer et direkte brudd p\u00e5 lover eller formelle regler, kan den bli tillagt vekt i en personalsak dersom den inneb\u00e6rer et brudd p\u00e5 etiske retningslinjer. Under forutsetning av at etiske retningslinjer er gjort kjent i virksomheten og for den enkelte, vil brudd p\u00e5 disse retningslinjene v\u00e6re et moment som kan tillegges vekt, f.eks. i en samlet vurdering av vedkommende statsansattes skikkethet eller ved en intern s\u00f8knad p\u00e5 ny stilling, hvor det er saklig \u00e5 stille krav om etterlevelse av virksomhetens etiske retningslinjer.<\/p>\n

Arbeidsgivere, ledere og ansatte<\/h3>\n

Staten som arbeidsgiver v\/Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Topplederne i departementene og underliggende virksomheter har et s\u00e6rlig ansvar for oppf\u00f8lging. For det f\u00f8rste fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse p\u00e5 kulturen og normene for adferd i organisasjonen. For det andre fordi topplederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er toppledernes ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd p\u00e5 lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.<\/p>\n

Den enkelte ansatte plikter \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for \u00e5 f\u00f8lge retningslinjene p\u00e5 beste m\u00e5te.<\/p>\n

Oppbyggingen av dokumentet<\/h3>\n

I dette dokumentet er retningslinjene satt inn i bokser, mens den \u00f8vrige teksten er Kommunal- og moderniseringsdepartementets kommentarer til de enkelte bestemmelsene. Innledningsvis under hvert hovedpunkt er det gitt merknader til det sentrale innholdet i hovedpunktet.<\/p>\n

I retningslinjene bruker vi generelt begrepet \u201dinnbygger\u201d, ogs\u00e5 i de tilfellene det ville v\u00e6re naturlig \u00e5 benytte begreper som borger, publikum, kunde eller bruker.<\/p>\n

Les mer om etiske retningslinjer for statstjenesten<\/a> fra Regjeringen.no<\/a><\/p>\n

<\/div><\/div>
\n<\/div>\n

1. Generelle bestemmelser<\/h2>\n

Ansatte i statsforvaltningen skal ledes av b\u00e5de allmennetiske og forvaltningsetiske verdier og normer. Enhver ansatt har et selvstendig ansvar for \u00e5 bidra til at virksomhetens tillit og anseelse blir ivaretatt. Statsansatte skal ikke la egne interesser p\u00e5virke saksbehandlingen eller arbeidet for \u00f8vrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje p\u00e5virke handlinger eller avgj\u00f8relser.<\/p>\n

1.1. Hensynet til #innbyggerne<\/a><\/h3>\n

Kommentarer:<\/em>
\nVed gjennomf\u00f8ring av forvaltningens oppgaver, og i s\u00e6rdeleshet ved ut\u00f8velse av forvaltningsmyndighet, vil det ofte m\u00e5tte foretas en avveining mellom allmenne samfunnshensyn, ivaretakelse av rettsstatsprinsipper for innbyggerne (for eksempel rettsikkerhet) og den enkelte innbyggers saksinteresser. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 vi huske p\u00e5 at det er innbyggerne statstjenesten er til for.
\nB\u00e5de i myndighetsut\u00f8velse og tjenesteytelse skal enhver statsansatt v\u00e6re hensynsfull, vennlig, h\u00f8flig, korrekt og im\u00f8tekommende overfor publikum i s\u00e5 vel skriftlig som muntlig kommunikasjon. Dette gjelder selv om den annen part ikke er det.
\nAll kommunikasjon m\u00e5 utformes p\u00e5 en m\u00e5te som er lett forst\u00e5elig for mottakerne.
\nAlle lov- og forskriftsbestemmelser om taushetsplikt og personvern skal overholdes. Den enkelte statsansatte skal alltid respektere den enkelte innbyggers personlige integritet. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 behov, verdier, normer og forventninger hos medlemmer av etniske minoriteter, b\u00e5de i kommunikasjon og ved utforming av vedtak og levering av tjenester.<\/p>\n

1.2 Hensynet til statens #omd\u00f8mme<\/a><\/h3>\n

Den enkelte ansatte plikter \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver og opptre utad p\u00e5 en etisk forsvarlig m\u00e5te, og slik at det ikke skader statens omd\u00f8mme.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nEnten en statsansatt opptrer i egen virksomhet, i andre offentlige eller private virksomheter innenlands eller i utlandet, vil vedkommende f\u00f8rst og fremst bli oppfattet som en representant for sin arbeidsgiver, men ogs\u00e5 for staten som helhet. Dette siste gjelder i s\u00e6rlig grad n\u00e5r ved kommende opptrer i offisielle sammenhenger utenlands eller mottar utenlandske statsborgere p\u00e5 offisielt bes\u00f8k i Norge.
\nDet er i alle sammenhenger viktig \u00e5 ha forst\u00e5else for andre lands kultur, religion og politiske system. Det vises her for \u00f8vrig til punkt 4.5 og 4.6 om mottak av og tilbud om gaver og andre fordeler. Videre vises til etiske retningslinjer mot kj\u00f8p og aksept av seksuelle tjenester (Statens personalh\u00e5ndbok 2012, pkt. 2.6.). I disse retningslinjene er det understreket at en ansatt ikke skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 en m\u00e5te som kan krenke menneskeverd eller som er egnet til \u00e5 bringe virksomheten eller Norge i miskreditt. Dette inneb\u00e6rer at en ansatt som er p\u00e5 oppdrag for statens regning i Norge eller i utlandet, skal avst\u00e5 fra kj\u00f8p mv. av seksuelle tjenester.<\/p>\n

2. Lojalitet<\/a><\/a><\/h3>\n

Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det f\u00f8lger av arbeidsforholdet at det er en gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidstaker og virksomheten. Arbeidstakers lojalitetsplikt g\u00e5r ut p\u00e5 at arbeidstaker m\u00e5 opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Arbeidsgiver skal p\u00e5 sin side sikre at arbeidstakers interesser blir ivaretatt s\u00e5 langt det er mulig, og ledere har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 bidra til beskyttelse av arbeidstakere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold.<\/p>\n

2.1 #Lydighetsplikt<\/a><\/h3>\n

Statsansatte plikter \u00e5 f\u00f8lge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt \u00e5 etterkomme p\u00e5legg fra overordnete. Lydighetsplikten medf\u00f8rer ikke noen plikt til \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5legg om \u00e5 gj\u00f8re noe ulovlig eller uetisk.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nDet f\u00f8lger av lojalitetsplikten at statsansatte skal reise de n\u00f8dvendige motforestillinger f\u00f8r en avgj\u00f8relse tas, slik at det gjennom saksforberedelsen presenteres et mest mulig fullstendig bilde av de hensyn og verdier som gj\u00f8r seg gjeldende. N\u00e5r avgj\u00f8relsen er tatt, f\u00f8lger det like klart av lydighetsplikten at avgj\u00f8relsen skal iverksettes hurtig og effektivt innenfor de opptrukne rammer, uansett hva de aktuelle statsansatte m\u00e5tte ha av faglige og politiske oppfatninger om avgj\u00f8relsen.
\nStatsansatte skal ikke bist\u00e5 administrativt overordnete eller den politiske ledelse i departementene med \u00e5 gi uriktige eller villedende opplysninger til medier eller allmennheten. Lydighetsplikten medf\u00f8rer ingen plikt for ansatte i sentraladministrasjonen til \u00e5 utf\u00f8re oppdrag som ligger utenfor det man vil anse som omr\u00e5det for statsr\u00e5dens embetsgjerning, som f.eks. \u00e5 utarbeide valgkampmateriell for den politiske ledelse, eller p\u00e5 annen m\u00e5te direkte bidra til partipolitiske virksomhet.
\nAnsatte i sentraladministrasjonen f\u00f8lger ofte den politiske ledelsen i departementet p\u00e5 reiser, ogs\u00e5 p\u00e5 reiser som omfatter partipolitiske arrangementer. Ogs\u00e5 n\u00e5r en statsr\u00e5d er p\u00e5 en reise til eller tilstede p\u00e5 et partipolitisk arrangement er statsr\u00e5den departementssjef. Personer fra embetsverket m\u00e5 derfor kunne bist\u00e5 statsr\u00e5den i oppgaver som ligger til embetet som departementssjef.<\/p>\n

2.2 #Rapporteringsplikt<\/a><\/h3>\n

Statsansatte plikter \u00e5 melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan p\u00e5f\u00f8re arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak med sikte p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 eller begrense tapet eller skaden.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nBrudd eller begrunnet mistanke om brudd p\u00e5 sikkerhetsbestemmelser eller andre forhold som medf\u00f8rer fare for liv eller helse for ansatte eller befolkningen, er eksempler p\u00e5 handlinger og forhold som skal rapporteres. Det samme gjelder korrupsjon og forbrytelser eller misligheter. N\u00e5r det gjelder korrupsjon, vil det v\u00e6re s\u00e6rlig viktig at det gis s\u00e5 n\u00f8yaktig og utfyllende informasjon som mulig om b\u00e5de giver og mottaker av den utilb\u00f8rlige fordelen, jf. straffeloven \u00a7\u00a7 276 a-c. Et alternativ til \u00e5 varsle internt kan etter omstendighetene v\u00e6re \u00e5 henvende seg til politiet eller til kontroll- eller tilsynsmyndigheter. Dette vil normalt ikke kunne oppfattes som brudd p\u00e5 lojalitetsplikten, jf. pkt. 3.4.
\nUttrykket \u201dandre misligheter\u201d indikerer at forholdet m\u00e5 v\u00e6re av en viss alvorlighet, og man m\u00e5 i denne sammenheng ikke oppfordre til at det utvikles en \u201dsladrekultur\u201d. Hvordan de ansatte i en virksomhet skal forholde seg til f.eks. kollegaers uheldige opptreden overfor andre kollegaer, klienter eller brukere generelt, er et sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 avklares gjennom den interne dialogen, knyttet til etablering av egne varslingsrutiner og eventuelt i egne retningslinjer.
\nRapportering b\u00f8r normalt skje til n\u00e6rmeste leder, som har ansvaret for hvordan saken skal h\u00e5ndteres videre. Hvis den ansatte finner det vanskelig \u00e5 g\u00e5 til n\u00e6rmeste leder, skal rapportering skje til andre overordnete. Se ogs\u00e5 under pkt. 3.4, Varsling om kritikkverdige forhold, eventuelt i virksomhetens egne varslingsrutiner.
\nLedere har et s\u00e6rlig ansvar for at ansatte, som i god tro melder fra om ulovlige eller uetiske forhold eller handlinger, eller begrunnet mistanke om slike, ikke blir utsatt for gjengjeldelse eller liknende fra arbeidsgivers eller kollegers side. Se n\u00e6rmere om arbeidsgivers plikt til \u00e5 beskytte varslere i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 2-5 og under pkt. 3.4.<\/p>\n

2.3 Effektivitetsplikt #effektivitet<\/a><\/h3>\n

Statsansatte plikter \u00e5 bruke og ta vare p\u00e5 statens ressurser p\u00e5 den mest \u00f8konomiske og rasjonelle m\u00e5te, og skal ikke misbruke eller sl\u00f8se med statens midler. For \u00e5 n\u00e5 de oppsatte m\u00e5lene p\u00e5 en god og effektiv m\u00e5te, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nBegrepet \u201dstatens midler\u201d strekker seg selvsagt lenger enn til budsjettmidler, og omfatter alt fra bygninger, biler og maskiner til kontormateriell og elektroniske tjenester. I denne forbindelse kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 vise til at staten har relevante regelverk om reiser, innkj\u00f8p og bevertning mv.
\nEffektivitetsplikten kan ikke vurderes isolert fra andre hensyn som forvaltningen m\u00e5 ta under ut\u00f8velsen av sin myndighet. Rask og effektiv produksjon og m\u00e5loppn\u00e5else m\u00e5 avveies mot kvalitet og grundighet, jf. her forvaltningslovens regler og de uskrevne regler om god forvaltningsskikk. Kravene til effektivitet, grundighet og kvalitet vil kunne variere mellom de forskjellige saksomr\u00e5der. Generelt m\u00e5 vi likevel kunne si at jo mer inngripende et forvaltningsvedtak er for en part eller for en st\u00f8rre gruppe, jo st\u00f8rre krav m\u00e5 det stilles til grundighet og kvalitet. Effektivitetshensyn m\u00e5 ikke f\u00f8re til at viktige forvaltningsrettslige prinsipper ikke blir ivaretatt.
\nEffektivitetsplikten m\u00e5 ogs\u00e5 ses i sammenheng med intensjonene om et inkluderende arbeidsliv. Ansatte, og s\u00e6rlig ledere, har ansvar for \u00e5 motvirke utst\u00f8ting fra arbeidslivet, bygge helsefremmende arbeidsplasser og forebygge stress og utbrenthet.<\/p>\n

3. \u00c5penhet<\/h2>\n

Statsforvaltningen m\u00e5 utvise \u00e5penhet s\u00e5 vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Dette er en n\u00f8dvendig forutsetning for allmennhetens tillit til statstjenesten, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en \u00e5pen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til \u00e5penhet, lojalitet og plikten til \u00e5 rapportere om uheldige forhold i virksomheten. For \u00e5 kunne danne seg en helhetlig oppfatning av f.eks. hvor langt rapporterings-plikten g\u00e5r, m\u00e5 det konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let ogs\u00e5 vurderes i lys av kravet til \u00e5penhet og lojalitet, noe som vil inneb\u00e6re at de svarene en kommer fram til og de dilemmaene som oppst\u00e5r, vil variere fra sak til sak.<\/p>\n

3.1 #Offentlighet<\/a><\/h3>\n

Det skal v\u00e6re \u00e5penhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gj\u00f8re seg kjent med statens virksomhet, og s\u00e5ledes kunne f\u00e5 innsikt i hvordan staten skj\u00f8tter sine oppgaver.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nDe viktigste lovbestemmelsene her er offentlighetslovens regler om allmennhetens rett til innsyn og meroffentlighet. Ikke bare bestemmelsenes ordlyd, men ogs\u00e5 form\u00e5let med bestemmelsene m\u00e5 etterleves. Bestemmelsene b\u00f8r praktiseres p\u00e5 den mest innsynsvennlige m\u00e5te. Hensynet til virksomhetens omd\u00f8mme vil for eksempel ikke v\u00e6re et argument mot offentliggj\u00f8ring.<\/p>\n

3.2 Aktiv #opplysningsplikt<\/a><\/h3>\n

Staten har en aktiv opplysningsplikt. Statsansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette inneb\u00e6re at man uoppfordret skal gi n\u00f8dvendige opplysninger av betydning for behandling av saken.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nDen aktive opplysningsplikten tar sikte p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp om innbyggernes demokratiske deltakelse, s\u00e5 vel som \u00e5 im\u00f8tekomme ulike gruppers behov for informasjon om deres plikter, rettigheter og muligheter. Informasjonen m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de korrekt og tilstrekkelig. Dette inneb\u00e6rer at vesentlige opplysninger ikke m\u00e5 holdes tilbake, verken av bekvemmelighetshensyn eller av andre grunner.
\nVerken administrativt eller politisk overordnete skal instruere eller oppfordre underordnete til \u00e5 gi feilaktige eller villedende opplysninger. Det er en rett, og i noen tilfelle f\u00f8lger det ogs\u00e5 av lojalitetsplikten, at den underordnete skal gj\u00f8re den overordnete oppmerksom p\u00e5 dette. I noen tilfeller kan det v\u00e6re riktig for statsansatte \u00e5 g\u00e5 utenfor virksomheten med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt. Se for \u00f8vrig pkt. 2.2 om rapportering og 3.4 om varsling.<\/p>\n

3.3 Ansattes #ytringsfrihet<\/a><\/h3>\n

Statsansatte, s\u00e5 vel som alle andre, har en grunnleggende rett til \u00e5 ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nYtringsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet b\u00e5de av Grunnloven og av internasjonale menneskerettigheter. Den er begrunnet i de grunnleggende prinsippene om demokrati, sannhetss\u00f8ken og individets frie meningsdannelse.
\nStatsansatte har den samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger. Dette gjelder ogs\u00e5 for ytringer som har direkte tilknytning til virksomheten den statsansatte arbeider i.
\nAv hensyn til samfunnets behov for innsyn og for \u00e5 sikre en \u00e5pen og informert debatt, er det viktig at statsansatte gis mulighet til \u00e5 formidle et kritisk og kompetent perspektiv i det offentlige ordskiftet.
\nYtringsfriheten gjelder bare for ytringer p\u00e5 egne vegne. Arbeidsgivere har full frihet til \u00e5 avgj\u00f8re hvem som kan uttale seg p\u00e5 virksomhetens vegne. Selv om virksomheten har utpekt en talsperson, betyr likevel ikke dette at de \u00f8vrige ansatte gis munnkurv. Der det er tvil om en arbeidstaker har fremsatt ytringer p\u00e5 egne eller arbeidsgivers vegne, er det avgj\u00f8rende hvordan ytringen er egnet til \u00e5 bli oppfattet. Her m\u00e5 det legges vekt p\u00e5 ytringens innhold, sammenhengen den inng\u00e5r i, billedbruk eller andre forhold ved fremstillingen og hvordan den ansatte presenterer seg selv. Det vil ofte v\u00e6re en fordel om det fremg\u00e5r klart at ytringen er fremsatt p\u00e5 egne vegne. Statens brevhode og logo skal aldri brukes i privat korrespondanse.<\/p>\n

Ytringsfriheten gjelder ikke ubegrenset, og er blant annet innskrenket av regler om taushetsplikt. I tillegg til dette vil lojalitetsplikten i arbeidsforhold kunne begrunne visse begrensninger. Det er bare ytringer som kan skade virksomhetens saklige og legitime interesser, som vil bryte lojalitetsplikten. Dette vil likevel ikke i seg selv v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 innskrenke den ansattes ytringsfrihet. Det m\u00e5 foretas en helhetlig vurdering i det enkelte tilfellet, hvor grunnene for \u00e5 gj\u00f8re inngrep i den ansattes frihet veies opp mot hensynet til demokrati, sannhetss\u00f8ken og individets frie meningsdannelse. For kritiske ytringer p\u00e5 eget fagomr\u00e5de skal det i utgangspunktet s\u00e6rlig tungtveiende grunner til f\u00f8r et inngrep er legitimt.
\nFor ansatte i forvaltningsorganer som ut\u00f8ver offentlig myndighet eller er sekretariat for politiske ledere, er lojalitetsplikten dels begrunnet i hensynet til det demokratiske systems funksjon og legitimitet. Hvilke lojalitetskrav som kan stilles til den ansatte, vil s\u00e6rlig avhenge av hvor sentral stilling og hvilke oppgaver vedkommende har. Ansatte som naturlig vil oppfattes som representanter for virksomheten, vil som utgangspunkt m\u00e5tte t\u00e5le strengere krav enn andre. Dette vil for eksempel gjelde virksomhetens talspersoner.
\nP\u00e5 den annen side, er det noen stillinger og funksjoner hvor det nettopp er en del av arbeidets karakter \u00e5 bidra i samfunnsdebatten. Dette vil s\u00e6rlig gjelde personer med vitenskapelige stillinger p\u00e5 universiteter, h\u00f8yskoler og forskningsinstitusjoner. For disse regnes det som en del av deres arbeidsoppgaver \u00e5 delta i offentlig debatt, komme med sakkyndige uttalelser og kritiske synspunkter. De ansatte har dessuten forsknings- og formidlingsplikt i kraft av sin stilling, og har dermed rett og plikt til \u00e5 gj\u00f8re forskningsresultater kjent, ogs\u00e5 der de strider mot vedtatt politikk. Liknende vil ogs\u00e5 gjelde for tillitsvalgte, som skal ivareta arbeidstakernes interesser. Dette tilsier at det skal mer til f\u00f8r uttalelsene til en tillitsvalgt anses \u00e5 bryte med lojalitetsplikten der vedkommende opptrer som tillitsvalgt.
\nSelv om det m\u00e5 gjelde visse begrensninger etter lojalitetsplikten, kan statsansatte delta i den offentlige debatt p\u00e5 linje med andre innbyggere. Verken arbeidsgiver eller kolleger m\u00e5 lage vanskeligheter av noen art for den som innenfor disse rammene ytrer seg offentlig og kritisk.<\/p>\n

3.4 #Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten<\/a><\/h3>\n

Statsansatte m\u00e5 kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. F\u00f8r varsling skjer, b\u00f8r forholdet v\u00e6re fors\u00f8kt tatt opp internt.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nPrinsippene om \u00e5penhet og innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter at allmennheten f\u00e5r innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Som vi har p\u00e5pekt under punkt 3 om \u00e5penhet, m\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om adgang til \u00e5 gi opplysninger til allmennheten ogs\u00e5 ses i sammenheng med plikten til \u00e5 rapportere internt om uheldige forhold i virksomheten og lojalitetsplikten.
\nErfaringer fra Norge og andre land viser at selv om varsling blir applaudert i offentligheten og regnes som en samfunnsnyttig innsats, kan det for varsleren selv inneb\u00e6re en stor belastning, ikke minst i forhold til kolleger og overordnede. Arbeidsmilj\u00f8loven har egne regler som sikrer retten til \u00e5 varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, og et forbud mot gjengjeldelse mot den som varsler i samsvar med lovens regler. Disse reglene er ment \u00e5 styrke varslervernet.
\nArbeidstaker som varsler i samsvar med virksomhetens interne regler for varsling, vil alltid ha varslet forsvarlig. Det samme gjelder der varslingen skjer til offentlige myndigheter, for eksempel til tilsyn eller politi.
\nVarslingen b\u00f8r v\u00e6re motivert ut fra et \u00f8nske om \u00e5 rette opp de kritikkverdige forholdene, opplyse innbyggerne om kritikkverdige forhold og derigjennom fremme brukernes, virksomhetens eller samfunnets interesser. F\u00f8r en ansatt varsler offentlig, er det tre forhold som b\u00f8r vurderes n\u00f8ye:
\nFor det f\u00f8rste, om det er grunn til \u00e5 tro at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold. Dette relaterer seg b\u00e5de til riktigheten av de faktiske opplysningene og om de kvalifiserer som kritikkverdige, lovstridige eller lignende. Kravet til arbeidstakerens aktsomhet vil avhenge av vedkommendes stilling, faglige kompetanse, om saken haster og hva slags opplysninger det er tale om.
\nFor det andre, om det er mulig eller hensiktsmessig \u00e5 varsle internt, til offentlig tilsyns- eller kontrollmyndighet eller til politiet. Det er imidlertid ikke i alle situasjoner mulig \u00e5 g\u00e5 til overordnet f\u00f8rst eller p\u00e5 annen m\u00e5te varsle internt. Dette kan enten gjelde der det kritikkverdige forholdet enten gjelder ledelsen, eller der det er grunn til \u00e5 tro at varsling kan medf\u00f8re gjengjeldelser.
\nFor det tredje, om forholdene det varsles om har allmenn interesse. Det stilles ikke strenge krav til allmenn interesse, men jo sterkere berettiget interesse allmennheten har i \u00e5 f\u00e5 vite om forholdene, desto mindre skal til f\u00f8r det er forsvarlig \u00e5 varsle eksternt.
\nN\u00e6rmere opplysninger om kravet til forsvarlig varsling finnes i kommentarene til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 2-4 og i Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for varslingsrutiner<\/a>.
\nVi viser ogs\u00e5 til Arbeidstilsynets retningslinjer for varsling<\/a>.<\/p>\n

4. Tillit til statsforvaltningen<\/h3>\n

For \u00e5 ivareta og styrke befolkningens tillit til statsforvaltningen, er det s\u00e6rlig viktig at de avgj\u00f8relsene som tas, ikke blir p\u00e5virket av hensyn som er saken uvedkommende.
\nV\u00e5re viktigste regler for \u00e5 sikre tilliten til den offentlige forvaltning er habilitetsreglene i forvaltningsloven \u00a7 6. I tillegg har vi regler om bierverv, karantenebestemmelser ved overgang til annen virksomhet og forbud mot gaver i tjenesten. Samlet sett dekker disse reglene ulike sider ved det \u00e5 sikre at statsansatte ikke lar seg p\u00e5virke av usaklige hensyn, og at statens interesser og tilliten til statsforvaltningen blir ivaretatt.<\/p>\n

4.1 #Habilitet<\/a><\/h3>\n

Statsansatte skal ikke opptre p\u00e5 en m\u00e5te som er egnet til \u00e5 svekke tilliten til deres upartiskhet.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nDet vises her til forvaltningslovens \u00a7 6 f\u00f8rste og annet ledd. I f\u00f8rste ledd er det fastsatt at en offentlig tjenestemann er inhabil (ugild) til \u00e5 tilrettelegge grunnlaget for en avgj\u00f8relse eller til \u00e5 treffe avgj\u00f8relse i en forvaltningssak bl.a. n\u00e5r han eller hun selv eller vedkommendes familie er part i saken, og n\u00e5r han eller hun er partsrepresentant for en part i saken.
\nDet er s\u00e6rlig viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 avveiningen som m\u00e5 foretas etter annet ledd, hvor det fremg\u00e5r at en tjenestemann er inhabil n\u00e5r andre s\u00e6regne forhold foreligger som er egnet til \u00e5 svekke tilliten til hans upartiskhet. Her skal det blant annet legges vekt p\u00e5 om avgj\u00f8relsen i saken kan inneb\u00e6re s\u00e6rlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som han eller hun har n\u00e6r personlig tilknytning til.
\nDen enkelte har selv ansvaret for \u00e5 opplyse om egen inhabilitet, og tre til side n\u00e5r saken krever det.
\nEnkelte rollekombinasjoner vil kunne f\u00f8re til at det oppst\u00e5r interessekonflikter, eller p\u00e5stander om dette, og at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved tjenestemannens uavhengighet og integritet. Dette kan f.eks. gjelde hvor statsansatte i sentralforvaltningen sitter i styrer og r\u00e5d mv. Det vil derfor v\u00e6re viktig \u00e5 unng\u00e5 rollekombinasjoner hvor man ofte vil m\u00e5tte erkl\u00e6re seg inhabil.<\/p>\n

4.2 #Bierverv mv., og eierskap til eller handel med verdipapirer<\/a><\/h3>\n

En statsansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv, annet l\u00f8nnet oppdrag eller eie eller handle med finansielle instrumenter, der dette er uforenelig med den statlige arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til \u00e5 svekke tilliten til forvaltningen.<\/p>\n

Det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5penhet om statsansattes ekstraerverv og bierverv mv. som kan ha betydning for tjenesteut\u00f8velsen.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nStatsansatte har i utgangspunktet rett til \u00e5 ta ekstraarbeid for en annen arbeidsgiver eller drive privat ervervsvirksomhet i fritiden, og ogs\u00e5 frihet til \u00e5 eie og handle med verdipapirer. Dette gjelder likevel ikke ubegrenset.
\nAdgangen kan for det f\u00f8rste begrenses ved lov, tariffavtale eller den ansattes individuelle arbeidsavtale. Finanstilsynsloven \u00a7 7 forbyr for eksempel visse former for eierskap i foretak under tilsyn for ansatte i Finanstilsynet, og Hovedtariffavtalene i staten pkt. 1.1.4 forbyr bistillinger eller andre l\u00f8nnede oppdrag som hemmer eller sinker deres ordin\u00e6re arbeid, med mindre det foreligger s\u00e6rskilt p\u00e5legg eller tillatelse.
\nFor det andre kan adgangen v\u00e6re begrenset av den alminnelige lojalitetsplikten i arbeidsforhold. Dette inneb\u00e6rer at arbeidstakeren ikke kan ta arbeid, drive ervervsvirksomhet, eller eie eller handle med verdipapirer der dette kan skade arbeidsgivers saklige og legitime interesser. Slik skade kan oppst\u00e5 der aktiviteten eller eierskapet er i konkurranse med den statlige virksomheten hvor vedkommende er ansatt, gj\u00f8r at vedkommende kan bli inhabil i mer enn sporadiske tilfelle, eller skader stillingens eller arbeidsgiverens anseelse, se administrative bestemmelser om ekstraerverv m.m., jf. Statens personalh\u00e5ndbok pkt.10.13.
\nUheldige interessekonflikter vil for eksempel kunne oppst\u00e5 ved eierskap av verdipapirer i foretak det drives tilsyn med, som det innvilges rettigheter til, p\u00e5legges plikter for, eller som det forvaltes det statlige eierskapet til. Statsansatte med denne typen oppgaver m\u00e5 ha et s\u00e6rlig bevisst forhold til informasjon de f\u00e5r tilgang til gjennom sitt arbeid, og god kjennskap til reglene om habilitet og om behandling av innsideinformasjon.
\nN\u00e5r det kan v\u00e6re tvil om aktiviteten er forenlig med arbeidsgivers legitime interesser, kan det oppst\u00e5 en plikt for ansatte til uoppfordret \u00e5 gi opplysninger om bierverv, og eierskap til og handel med verdipapirer.
\nFor det tredje kan arbeidsgiver begrense adgangen ved reglement i kraft av styringsretten, for \u00e5 ivareta hensynet til tilliten til stillingen, arbeidsgiverorganet og forvaltningen. Reglement som griper inn i den enkeltes frihet m\u00e5 v\u00e6re begrunnet i saklige hensyn og kan ikke g\u00e5 lenger enn n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 en reell risiko for konflikt med en lojal oppfyllelse av de ansattes arbeidsavtaler. Hvor konkret og reell risikoen m\u00e5 v\u00e6re, avhenger blant annet av hvor inngripende tiltak som p\u00e5legges. Aktuelle alternativer vil for eksempel v\u00e6re forbud mot innehav av og handel med verdipapirer, bindingstid og krav om at verdipapirene settes under forvaltning eller selges. For \u00e5 sikre oppfyllelse av reglementet, vil arbeidsgiver i tillegg kunne fastsette opplysningsplikt om de forhold som er regulert.
\nN\u00e5r det gjelder oppnevning av statsansatte i styrer og r\u00e5d mv., vises det til s\u00e6rlige bestemmelser i Statens personalh\u00e5ndbok pkt. 10.14. Her fremg\u00e5r det at embets- eller tjenestemenn ikke kan oppnevnes, eller foresl\u00e5s oppnevnt eller velges til styrer, r\u00e5d mv., dersom vedkommende er ansatt i et departement eller i sentraladministrasjonen for \u00f8vrig, og som sitt saksomr\u00e5de der har behandling av klager over avgj\u00f8relser truffet av vedkommende virksomhet. Det samme gjelder dersom vedkommende som sitt saksomr\u00e5de har regulering, kontroll eller tilsyn med vedkommende virksomhet eller andre forhold av betydning for virksomheten.<\/p>\n

4.3 Overgang til annen virksomhet #nyjobb<\/a><\/h3>\n

Ved overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen er det viktig \u00e5 sikre at innbyggernes tillit til forvaltningen ikke blir svekket, eller at statens interesser i et forhandlings- eller samhandlingsforhold ikke blir skadelidende. Arbeidsgiver m\u00e5 derfor vurdere om det for enkelte stillinger m\u00e5 innf\u00f8res en karanteneklausul ved inng\u00e5else av arbeidskontrakten.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nDet vises her til lov 19. juni 2015 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) og til veileder til karanteneloven<\/a>.
\nHensikten med \u00e5 innf\u00f8re regler om karantene og saksforbud er \u00e5 sikre innbyggernes tillit til at forvaltningen er n\u00f8ytral og uavhengig i forhold til eksterne akt\u00f8rer, og at statsansatte opptrer objektivt og saklig, og i samsvar med fastsatte regler og normer. Reglene skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 avverge risiko for at en bestemt virksomhet, gjennom ansettelse av en tidligere statsansatt, f\u00e5r uberettigede konkurransefortrinn.<\/p>\n

4.4 Kontakt med tidligere kolleger #tidligerekolleger<\/a><\/h3>\n

Alle ansatte skal v\u00e6re varsomme med hvordan man behandler sensitive opplysninger. Dette gjelder bl.a. overfor tidligere kolleger, og spesielt der som de representerer en partsinteresse i forhold hvor staten er beslutningsmyndighet, eller er ansatt i virksomhet som er i et samhandlings- eller forhandlingsforhold til staten.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nSom et supplement til bestemmelsene om karantene og saksforbud, er det viktig at de ansatte er varsomme med hvordan sensitive opplysninger behandles.
\nTidligere kolleger er bedre kjent med saksfelter og problemstillinger i virksomheten enn befolkningen ellers, og statsansatte m\u00e5 derfor v\u00e6re spesielt bevisst p\u00e5 hvilke opplysninger man deler med disse. Ikke minst gjelder dette de kollegene som har g\u00e5tt over til en virksomhet som st\u00e5r i et samhandlings- eller forhandlingsforhold til egen virksomhet, dersom disse kollegene skulle \u00f8nske \u00e5 benytte seg av sitt tidligere kontaktnett.
\nDette betyr selvsagt ikke at man skal unng\u00e5 sosial kontakt med tidligere kolleger.<\/p>\n

4.5 Mottak av #gaver og andre fordeler<\/a><\/h3>\n

Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot \u2013 eller legge til rette for \u00e5 motta \u2013 gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, l\u00e5n eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, \u00e5 p\u00e5virke deres tjenestehandlinger.
\nStatsansatte m\u00e5 ikke bruke sin stilling til \u00e5 skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder ogs\u00e5 i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil p\u00e5virke deres tjeneste handlinger.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nForbudet mot gaver gjelder ogs\u00e5 for statsansatte p\u00e5 tjenestereise eller oppdrag i utlandet. Dersom s\u00e6rskilte kulturelle forhold eller diplomatiske hensyn gj\u00f8r at avslag kan virke forn\u00e6rmende p\u00e5 giver, og s\u00e5ledes skade den norske statstjenestes interesser, kan en gave eller annen ytelse som ville v\u00e6re uakseptabel i Norge, likevel i visse tilfelle mottas hvis den er i samsvar med lokalt akseptert skikk. Mottakelse av slike gaver eller ytelser m\u00e5 imidlertid overlates til den statsansattes arbeidsgiver ved hjemkomst.
\nPenger, eller verdier som kan sidestilles med penger, som for eksempel l\u00e5n, rabatter mv., m\u00e5 aldri mottas, uansett hva som m\u00e5tte v\u00e6re skikk i vedkommende land.
\nI forbindelse med sin tjenesteut\u00f8velse vil statsansatte kunne bli invitert til m\u00e5ltider, forestillinger og reiser mv. Bespisning, og i en viss utstrekning ogs\u00e5 underholdning, vil kunne v\u00e6re naturlige ledd i programmet ved f.eks. offisielle bes\u00f8k i utlandet eller i Norge. Offisielle middager og kulturarrangementer representerer normalt ikke noe problem. Men dersom bes\u00f8k utenlands eller innenlands skjer som et ledd i forhandlinger om kontrakter eller for \u00e5 f\u00e5 demonstrert produkter og \/ eller tjenester, b\u00f8r som hovedregel alle reise- og oppholdsutgifter dekkes av den virksomhet som sender sine ansatte p\u00e5 tjenestereise.
\nI noen sammenhenger mottar representanter for statlige virksomheter invitasjoner til sports- eller kulturarrangementer fra leverand\u00f8rer eller fra parter som er i s\u00f8knads eller forhandlingsprosesser med virksomheten. Det b\u00f8r i hvert enkelt tilfelle n\u00f8ye vurderes om virksomheten b\u00f8r ta imot slike invitasjoner. Alle utgifter i forbindelse med slike invitasjoner b\u00f8r, dersom invitasjonene aksepteres, som hovedregel dekkes av virksomheten selv. Invitasjoner fra statlig eide virksomheter og private virksomheter b\u00f8r i disse sammenhenger behandles likt.
\nBrudd p\u00e5 korrupsjonsbestemmelsene kan medf\u00f8re p\u00e5tale og straff, jf. strl. \u00a7\u00a7 276 a, 276 b og 276 c.<\/p>\n

4.6 Tilbud om #gaver og andre fordeler<\/h3>\n

Statsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteut\u00f8velse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment \u00e5 p\u00e5virke mottakerens tjenestehandlinger.<\/p>\n

Kommentar:<\/em>
\nStatsansatte m\u00e5 ikke gi eller tilby noen en gave eller fordel som et ledd i sin tjenesteut\u00f8velse, i den hensikt \u00e5 p\u00e5virke r\u00e5d eller beslutninger fra mottakeren, f.eks. i forbindelse med kontraktsforhandlinger eller lignende. For statsansatte vil det kunne betegnes som korrupsjon \u00e5 motta en slik gave eller fordel i kraft av sin stilling. Statsansatte vil ogs\u00e5 kunne bidra til korrupsjon dersom de i kraft av sin stilling tilbyr noen en slik gave eller fordel, f.eks. for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag i forhandlinger om kj\u00f8p eller leveranser av varer eller tjenester. Selv om tilbudet rent faktisk ikke skulle p\u00e5virke vedkommendes r\u00e5d eller beslutninger, vil selve det forhold at en statsansatt har fors\u00f8kt \u00e5 p\u00e5virke andre p\u00e5 en utilb\u00f8rlig m\u00e5te, svekke befolkningens tillit til statstjenesten. Dette vil v\u00e6re uforenlig med gjeldende normer for god forvaltningsskikk. Det vil likevel v\u00e6re anledning til \u00e5 gi oppmerksomhetsgaver ved statsbes\u00f8k, politiske bes\u00f8k, delegasjonsbes\u00f8k og lignende, n\u00e5r gavens st\u00f8rrelse eller verdi er i samsvar med alminnelige h\u00f8flighetsnormer.
\nDet vil v\u00e6re uforenlig med ens stilling som statsansatt \u00e5 tilby noen en fordel som skal oppfylles p\u00e5 et senere tidspunkt, f.eks. etter at vedkommende har sluttet i den aktuelle virksomheten, s\u00e5 som ansettelse, bonus eller lignende.
\nSlike handlinger er straffesanksjonert, jf. strl. \u00a7\u00a7 276 a, 276 b og 276 c.<\/p>\n

5. Faglig uavhengighet og objektivitet #faglighet<\/a><\/h2>\n

Faglig uavhengighet m\u00e5 ses i sammenheng med lojalitet og n\u00f8ytralitet. Kravet til faglig uavhengighet gjelder hele statsforvaltningen, b\u00e5de i forberedelse og avgj\u00f8relse av saker, i r\u00e5dgivning og ved presentasjon av informasjon.<\/p>\n

5.1 Faglig uavhengighet<\/h3>\n

Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at statsansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skj\u00f8nn til grunn gjennom hele tjenesteut\u00f8velsen.<\/p>\n

Kommentarer:<\/em>
\nDet er den faglige kunnskapen og det faglige skj\u00f8nnet som skal v\u00e6re utgangspunktet for de statsansattes arbeid i forvaltningen. Graden av faglig uavhengighet varierer en del i statsforvaltningen med hensyn til formaliseringsgrad, jf. at enkelte etater er mer eller mindre fristilt fra instruksjon fra overordnet niv\u00e5, men prinsippet gjelder likevel for alle ansatte i staten. De fleste statsansatte arbeider med forvaltning av vedtatt politikk, og sp\u00f8rsm\u00e5let om faglig uavhengighet blir her normalt ikke satt p\u00e5 pr\u00f8ve. De statsansatte m\u00e5 ogs\u00e5 legge til grunn at de skal kunne arbeide under skiftende politiske regimer.
\nPrinsippet om faglig uavhengighet inneb\u00e6rer en rett og plikt til \u00e5 reise faglig begrunnete innvendinger eller motforestillinger til politiske og administrative overordnetes synspunkter og til etablert praksis, der det m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig. Plikten til \u00e5 gj\u00f8re ledelsen oppmerksom p\u00e5 svakheter i synspunkter eller praksis, kan imidlertid ogs\u00e5 begrunnes ut fra lojalitetsprinsippet.
\nPrinsippet om faglig uavhengighet inneb\u00e6rer ikke noen rett til \u00e5 ignorere standpunkter, beslutninger, praksis mv. som den politiske eller administrative ledelse fastholder etter at den underordnete har gitt uttrykk for sine betenkeligheter, med mindre det skulle dreie seg om ulovlige eller uetiske beslutninger mv.
\nI tilfelle hvor en saksbehandlers faglig velbegrunnete forslag til l\u00f8sning av en sak blir tilsidesatt til fordel for en l\u00f8sning som han eller hun mener er faglig uholdbar eller d\u00e5rlig, har ved kommende rett til \u00e5 f\u00e5 dette syn gjort kjent i saken (evt. tatt inn i de saksforberedende dokumentene). I departementene finnes det en egen regel om dette. En departementsansatt har, uavhengig av arbeidsformen, plikt og rett til \u00e5 legge fram sitt syn p\u00e5 en slik m\u00e5te at det kan bli gjort kjent for departementssjefen (dvs. statsr\u00e5den), jf. Reglement for departementenes organisering og saksbehandling \u00a7 2 nr. 3 siste ledd.
\nAnsatte i departementene m\u00f8ter spesielle utfordringer siden departementene ogs\u00e5 er sekretariater for politisk ledelse. De ansatte her tjener statsr\u00e5den i sin rolle b\u00e5de som leder av et departement og som medlem av regjeringen, men ikke som partimedlem.
\nDe ansatte i departementene skal p\u00e5 den ene siden gi faglig holdbare r\u00e5d til politisk ledelse, uavhengig av hvilken politisk farge den politiske ledelsen har. Samtidig skal de iverksette vedtatt politikk fattet av den samme politiske ledelse. I andre sammenhenger vil de ansatte kunne opptre i en myndighetsrolle og skal ta stilling til p\u00e5legg, tillatelser og klager mv. i forhold til enkelt individer. Det er viktig at det i den enkelte virksomhet f\u00f8res en dialog om hvilke roller virksomheten er satt til \u00e5 ivareta, hvilke utfordringer disse rollene skaper og hvordan rollene skal ivaretas. En gjennomtenkt rolleforst\u00e5else vil kunne v\u00e6re til hjelp for den enkelte ansatte n\u00e5r han eller hun st\u00e5r overfor et etisk dilemma eller en etisk utfordring.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

1. Generelle bestemmelser Ansatte i statsforvaltningen skal ledes av b\u00e5de allmennetiske og forvaltningsetiske verdier og normer. Enhver ansatt har et selvstendig ansvar for \u00e5 bidra… <\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/136"}],"collection":[{"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=136"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/136\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":381,"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/136\/revisions\/381"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sifs.no\/dilemmabank\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=136"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}