GI2Transparency International UKs Government Defence Anti-Corruption Index 2015 tar for seg risikoen for korrupsjon i forsvarssektorer verden over. Gjennom en omfattende analyse av hvert enkelt land, vurderes risikoen for korrupsjon innenfor områdene politikk, finans, personell, operasjoner og anskaffelser i forsvarssektoren. Målingen brukes til å gruppere landene fra A til F, hvor land i kategori A anses å ha meget lav risiko for korrupsjon, mens landene i kategori F har høy risiko. Norge ble i år plassert i kategori B sammen med femten andre land.

Av alle NATO- og partnerland som ble vurdert, var det kun ett land som ble plassert i kategori A – nemlig Storbritannia. Ifølge rapporten har Storbritannia et robust system for anti-korrupsjon i sin forsvarssektor, støttet av gode kontrollmekanismer og parlamentarisk kontroll.

Norge

Rapporten slår fast at det er relativt liten risiko for korrupsjon i norsk forsvarssektor. Transparency International UK (TI-DSP) framhever arbeidet som er lagt ned ved opprettelsen av Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS), men argumenterer samtidig for at forsvarssektoren burde trekke på denne ekspertisen i større grad. Videre framheves at operasjoner omtales i eget punkt i den nye fellesoperative doktrinen (FFOD) som spesielt positivt. Det pekes imidlertid på flere forbedringsområder, blant annet innenfor avhending av forsvarsmateriell, krav til leverandører og underleverandører om antikorrupsjonsprogrammer, åpenhet om gjenkjøpsavtaler, samt tiltak mot korrupsjon i operasjoner. En systematisk gjennomgang av resultatene viser at Norge får lavere score på flere av områdene i årets rapport, sammenlignet med 2013. Under følger en oversikt over Norges resultater, samt SIFS’ forslag til tiltak for forbedring.

Nor results

 

Avhending av forsvarsmateriell

Det er spesielt den såkalte båtsaken som har gitt negativ oppmerksomhet på dette området. Selv om det ikke nødvendigvis har vært noe ulovlig med selve eksporten av fartøyene, har saken avdekket manglende oppfølging og kontroll i Forsvaret. Til tross for manglende informasjon om dette, antar SIFS at den nye materielletaten underlagt Forsvarsdepartementet (FD) vil ha robuste oppfølgings- og kontrollmekanismer, med tilstrekkelige ressurser. Det er politisk sett meget viktig at dette er på plass. Våpeneksport er et område med særdeles høy politisk og omdømmemessig risiko. Det er viktig at involvering på et slikt område er begrenset til Utenriksdepartementet — som har hovedansvar for våpeneksport.
SIFS forslag til tiltak: FD forsikrer seg om at det i mandatet til ny materielletat er ivaretatt hensynet til oppfølging og kontroll ved avhending og eksport, samt at det settes av tilstrekkelige ressurser til dette i etaten.

Krav til leverandør og underleverandører om program mot korrupsjon

Også i Government Index 2013 var dette påpekt som et svakt ledd i den norske anskaffelseskjeden. SIFS har fått i oppdrag å utarbeide forslag til alminnelige kontraktsvilkår hvor ovennevnte krav til leverandører og underleverandører inngår. SIFS jobber med dette for øyeblikket i samarbeid med Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI). Utfordringen er å utforme kravene slik at de ikke virker utilbørlig konkurransevridende i disfavør av norske leverandører eller små leverandører. I tillegg til å utarbeide slike krav må det også jobbes for å få de innført internasjonalt, helst av alle NATO- og EU- land, slik at norske myndigheter ikke blir i mindretall om å stille slike krav. Det er viktig at det stilles tilsvarende krav både blant europeiske og amerikanske myndigheter.
SIFS forslag til tiltak: SIFS sluttfører forslag til alminnelige kontraktsvilkår. FD III setter disse i verk. FD og SIFS jobber for også å få andre lands myndigheter til å innføre slike krav.

Åpenhet om gjenkjøp og gjenkjøpsavtaler

Det er i Norge liten grad av åpenhet om gjenkjøpsavtaler og deres oppfyllelse. Dette anser TI-DSP som en risikofaktor for korrupsjon fordi mangel på åpenhet vil kunne bidra til at leverandører med forpliktelser «kan kjøpe seg ut av disse» ved å bestikke nøkkelpersonell eller å omgå kontrollmekanismer. Videre påpekes det i Government Index 2015 at selskapsgjennomgang og revisjonsmekanismer i forbindelse med gjenkjøp er manglende i Norge. Generelt er den viktigste risikofaktoren at man kan få kontrakter gjennom gjenkjøpsavtaler der hensynet til oppfyllelsen av disse kan gå på bekostning av integriteten grunnet mangel på åpenhet. Imidlertid er det i norsk tilfelle slik at krav til gjenkjøp ikke er avgjørende for valg av leverandør i Norge. Derfor er korrupsjonsrisikoen knyttet til gjenkjøp reelt sett mindre hos oss enn der hvor innhold i gjenkjøpsavtaler er avgjørende for valg av leverandør.

Med mer åpenhet om gjenkjøpsavtaler, deres innhold og oppfyllelse, vil risikoen for korrupsjon reduseres. Ulempen ved mer åpenhet er selvfølgelig at det kan bli vanskeligere for FD å forhandle disse avtalene. Likevel anbefaler SIFS at det vurderes å endre retningslinjene for industrisamarbeid slik at vi får mer åpenhet om disse. Kravene til selskapsgjennomgang og revisjon med fokus på korrupsjonsrisiko i forbindelse med gjenkjøpskontrakter bør styrkes.
SIFS forslag til tiltak: FD vurderer endring av retningslinjene for industrisamarbeid for å få mer åpenhet om avtaler, deres innhold og oppfyllelse. Det bør etableres krav om selskapsgjennomgang og revisjon med korrupsjonsfokus i forbindelse med gjenkjøp og industriavtaler.

Korrupsjon i operasjoner

Forsvaret operer ofte i områder med stor risiko for korrupsjon. TI-DSP viser til at Forsvaret ikke har dedikert personell i operasjoner for å motvirke at forsvarspersonell blir involvert i korrupsjon. Risiko for korrupsjon er heller ikke gjenstand for spesifikk trening før deployering. I den nye FFOD er det slått fast at god integritet i operasjoner er kritisk for oppnåelse av de operative målsettingene på kort og lang sikt.
SIFS forslag til tiltak: FD følger opp implementeringen av integritet og anti-korrupsjon i FFOD, samt i de grenvise doktrinene som er under utvikling.

Generell oppmerksomhet på antikorrupsjon i forsvarssektoren

Etter avsløringene om uetisk adferd i forsvarssektoren på 2000-tallet ble det gitt betydelig oppmerksomhet på etikk og særlig antikorrupsjon med for eksempel handlingsplanen for Holdninger, etikk og ledelse (HEL). Denne oppmerksomheten har tilsynelatende avtatt og det er ikke enkelt å finne eksempler på at problemstillingen har vært tatt opp av toppledere i sektoren. Rett nok er det etablert et etisk råd for forsvarssektoren, samt gjennomført en del etikkrelaterte konferanser og andre samlinger, men SIFS mener det er en viss mangel på ”trykk” og helhetlig fokus. Sakene som er rullet opp det siste tiåret og helt inn i det siste er vitnesbyrd om dette forholdet. SIFS antar at dette ikke skyldes at toppledelsen ikke bryr seg. Snarere tvert om, så skjønner toppledere hvilken negativ omdømmeeffekt avsløring om korrupsjon har. Ubevisst tenker man nok at personell i forsvarssektoren ikke er korrupte på grunn av at utvelgelsen av disse er grundig og at det ligger i ryggmargen på personellet at man ikke mottar utilbørlige fordeler. Likevel viser erfaring at det er når det ikke er bevissthet om etiske problemstillinger at man trår feil. Dette gjør man simpelthen fordi man ikke systematisk tenker på å spørre seg selv om en handling er etisk forsvarlig, eller hvilke konsekvenser handlingen medfører over tid. Hadde man gjort det, ville man kommet til det åpenbare svaret at visse handlinger ikke er etisk forsvarlige og derfor ikke ville ha gjennomført handlingene.

SIFS mener at vi må høyne oppmerksomheten om holdninger, etikk og ledelse i forsvarssektoren. Det er viktig å beholde HEL-arbeidet i departementet, og at dette nå ses i betydelig større sammenheng med godt styresett og integritet på individ- og institusjonsnivå. Topplederne i sektoren må kommunisere at holdninger og etikk er viktig, og de må vise det i måten de selv handler på – og det må kommuniseres vedvarende. Personell på alle nivå må trenes på å se etiske problemstillinger i hverdagen slik at man får tilstrekkelig bevissthet. Personell i spesielt utsatte stillinger må gis ekstra oppmerksomhet. Dette er ferskvare som må gjentas og følges opp regelmessig. EYs evaluering av HEL i 2014 omtaler disse forhold og lister opp tiltak hvorav noen bør følges opp tettere enn tilfellet er nå.
SIFS forslag til tiltak: FD gjennomgår i samarbeid med etatene status med oppfølging på de anbefalingene som fremgår i EYs evalueringsrapport. Dette må innledningsvis skje i en egen prosess for å sikre bedre gjennomslagskraft. Det må legges spesiell vekt på at personellet i sektoren, herunder FD, følges opp med systematisk trening på daglige etiske problemstillinger der egen og institusjonens integritet settes på prøve. Oppmerksomhet fra toppledelsen på holdninger og etikk synliggjøres gjennom at det avsettes dedikerte ressurser med dette som hovedoppgave og med et mer solid mandat enn tilfellet er i dag. Kommunikasjon av hva som gjøres må legges ut fortløpende og være offentlig lett tilgjengelig. Dette betyr at kommunikasjonsavdelingene i hele sektoren pålegges å prioritere dette.

Korrupsjonsrisikoen innenfor den norske forsvarssektoren ansees som lav, men likevel er det viktig at vi beholder og til dels styrker oppmerksomheten mot bekjempelse av korrupsjon. Det bør kunne være en ambisjon om at vi ved neste Government Index kommer opp på samme nivå som UK og New Zealand, nemlig i kategori A (meget liten risiko for korrupsjon). Ved gjennomføring av tiltak som skissert over vil vi kunne bli enda bedre på alle de fem områdene. Norge har alle forutsetninger for å framstå som et foregangsland på dette området, og her har vi et større potensiale.